Om Gudstjenesten

Det er viktig å være bevisst på hva som konstituerer en gudstjeneste, hvordan forskjellige uttrykk best mulig kan få sin utfoldelse i menigheten, og hvordan flest mulig mennesker kan få del i gudstjenestelivet – Ordet og sakramentene.

Et større mangfold av regelmessige gudstjenester gir et større nedslagsfelt og fører til at vi når flere mennesker med ord og sakrament.

Eldsterådet ønsker:

- en regelmessig ”lovsangsgudstjeneste” i menigheten i tillegg til formiddagsgudstjenesten.

- jevnlige ungdomsgudstjenester for å nå flere ungdommer med ord og sakrament.

- månedlige gudstjenester som har et særlig fokus på familiene – dvs. der barn står i sentrum.

I henhold til den forordning som ble vedtatt av Synoden i 2014 skal en gudstjeneste
inneholde følgende:

1. Innledning: Musikk, hilsen, sang,
bønn for dagen.

2. Bønn og lovprisning:
Syndsbekjennelse, lovsang

3. Herrens ord: Tekstlesning, trosbekjennelse, preken

4. Menighetens forbønn: Ofring, forbønn, Herrens bønn

5. Sakrament: Nattverd, dåp (dåp kan flyttes til tidligere i gudstjenesten)

6. Avslutning: Sang, velsignelse, utsendelse 

Variasjoner og unntak innen denne forordning kan selvfølgelig gjøres. Stil blir også underordnet. Det er imidlertid svært viktig at gudstjenesteledere og planleggere er bevisst at dersom ord forandres så forandres også innhold. Dette er godt redegjort for i vedlegget Om Gudstjenesten.

Det er viktig at gudstjenestene følger en fast mal, som det selvfølgelig er mulig å gjøre bevisste unntak fra. Den noe avgrensede liturgi som er i frikirkelig sammenheng, er med på å bevare læren. Jfr. trosbekjennelsen, nattverden
(prefasjonen og innstiftelsesordene), syndsbekjennelsen og nådetilsigelsen. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at flere kristelige ”sannheter” i dag er under kraftig utfordring – treenighetslæren, rettferdiggjørelsen og
rettferdiggjørelsens forutsetning for helliggjørelse, realpresensen (at Kristus virkelig er i brødet og i vinen), livets to utganger, legemets oppstandelse, at den Hellige Ånd gis i dåpen. At troen ikke er prestasjonsavhengig, den daglige
omvendelse (samtidig rettferdig og syndig).  Det eskjatologiske poeng ”Allerede, men ikke ennå”, har også trange kår i en del kirkelige sammenhenger.Dette for å nevne bare noen av de vesentlige punktene i vår kristne tro. Alle
disse punktene er dypt begrunnet i liturgien og liturgien er dypt forankret i Guds Ord.

Mangfold

Kirken er mennesker. Der to mennesker er samlet vil det som oftest være to behov. Kristiansand Frikirkes visjon sier ”Åpne hjerter oppover og utover”. Rekkefølgen her er ikke tilfeldig. Alt kristent liv begynner i Kristus. Når
hjertene skal være åpne utover gir dette mange perspektiver som er verd å merke seg. Å ha åpne hjerter utover betyr i denne sammenheng å gjøre gudstjenestene tilgjengelig for flest mulig. Et større gudstjenestetilbud gir større
gudstjenestebesøk. Altså jo flere gudstjenester vi arrangerer jo flere vil komme inn under ordets hørelse. Derfor ønsker komiteen at det gis fire forskjellige gudstjenestetilbud til menigheten og at disse tilbudene har forskjellig preg, samtidig som det liturgiske innhold bevares:

1. Søndager kl. 11.00 – Gudstjeneste – bygget på tradisjonell struktur.

Om lag én gang i måneden familiegudstjenester.

Nattverd annenhver søndag – som i dag.

2. Lovsangsgudstjenester – ettermiddag/kveld.

Den vil ha et spesifikt musikalsk fokus.

3. Kveldsgudstjeneste.

Denne gudstjenesten har en fastere liturgisk form.

4. Ungdomsgudstjeneste

En gudstjeneste søndag kl. 11.00 vil se slik ut:

- preludium/allsang

- nådehilsen og velkomst

- syndsbekjennelse

- kyrie eleison (treenig)

- nådetilsagn

- lovsang (Gloria)

- tekstlesning

- trosbekjennelse (Credo)

- allsang

- opplysninger (bør være kort)

- kollekt

- allsang

- preken

- allsang

Nattverd

- takk og bønn (Prefasjon)

- Hellig, hellig, hellig (Sanctus)

- Herrens bønn

- innstiftelse

- O Guds Lam (Agnus Dei)

- allsang/musikk under nattverden

- allsang

- velsignelse

- postludium

- utsendelse

Ved dåp knyttes forsakelsen og trosbekjennelsen til dåpshandlingen.

Når gudstjenesten er uten nattverd, bør menighetens forbønn utvides. Det kan gjøres på ulike måter, for eksempel med bønnevandring, eller at noen i menigheten  utfordres særskilt til å formulere forbønner. Det er også naturlig at bønnekrukkene knyttes til dette leddet i gudstjenesten, og ikke som en bønn som innleder prekenen.

Det bør legges inn en kollektbønn (en bønn som er særskilt for den aktuelle søndagen, og som summerer gudstjenestens innhold i en bønn) enten ved åpning eller etter skriftlesning.